En kort fortelling om ES-330

Har du hull i gitaren din!?!

1960 ES-330 med 1959 spesifikasjoner.
Bilde er lånt fra atbguitars.com

Gibsons ES-330, som ironisk nok ble lansert samtidig som et lass med andre tidløse klassikere i 1958-59, har tross pågang fått en eminent stjerne på gitarhimmelen.
Personlig føler jeg at mange hopper over disse når de er på jakt etter sin neste gitar, men for deg som ikke liker feedback, eventuelt elsker feedbacken som kommer fra en slik gitar, er dette et helt eminent stykke instrument.
I kjent stil er de første best, men de som kom etter 1965 har også holdt stilen godt og det produseres en rekke fete modeller i dag, godt på høyde med de første, om ikke bedre om du er sugen på en slik gitar.

I denne artikkelen skal vi gjøre et forsøk på å skrive en enkel historie om ES-330 og dens artister og ikke minst etterfølgere.

George Harrison, med sin legendariske Epiphone Casino.

Gibson ES-330 ble lansert under Ted McCartys legendariske lederperiode på Gibsonfabrikken, hvor han stod for alle designene selv, sammen med et team med knakende gode designere.
Gitaren er utseendemessig veldig lik den mer populære 335/345/355 serien(3×5), men blir levert med hul kropp, P-90 mikrofoner og som et pluss/minus, mye mer mottakelig for feedback, da denne er konstruert uten senterblokk som en finner på de mer eksklusive 3×5 modellene.
Selve kroppen var kliss lik ES-335, med 48cm lengde, 41cm bredde og 4,4 cm høy, og den vesentligste forskjellen var at kropp og hals møttes på sekstende bånd, framfor nittende bånd som på 3×5-modellene.

Gibson Custom Shops reproduksjon av Epiphone Casino, som var en tilsvarende modell, produsert hos Gibsonfabrikken i Kalamazoo i samme periode.

ES-330 forandret seg relativt dramatisk på de 12-13 årene den var i produksjon, på lik linje med SG’en hvor Gibson flyttet rundt på montering av hals og kropp, tykkelse på laminatet og på tross av sin adekvate popularitet, holdt Gibson produksjonen vedlike med de endringene de gjorde, spesielt etter 1965, hvor jeg også har inntrykk av at de solgte flest gitarer.
Man kan spekulere i hvor Gibson holdt produksjonen vedlike, men min antagelse er at de ville konkurrere med blant andre Gretsch, Guild og andre produsenter som produserte rene thinline hollowbodyer, for å ha en hest med racet, og resultatet ble etter min oppfatning et helt unikt instrument, som lager en helt unik tone.

Gibson Custom Shop produserte blant annet denne modellen på slutten av 10-tallet, som var fantastisk god og fjernet for mange av bakdelene med ES-330. Denne kunne man spille høyt og fint på!

1966 ES-330, hvor halsfestet er flyttet til nittende bånd og gitaren fikk tynnere laminat.

Artister som er kjent for å bruke Gibson ES-330 eller Epiphone Casino
Foruten å ta de helt logiske artistene som John Lennon, George Harrison og Paul McCartney, så finnes det et godt knippe med gode gitarister som har lent seg hardt mot ES-330 og Epiphone Casino, som blant andre Matthew Sweet(en av mine favoritter), Brian Jones fra første versjon av The Rolling Stones, Chuck Berry, Oasis, BB King, J.J. Cale, og ikke minst Paul Weller.

Det virker på meg som at ES-330 er en veldig favoritt i studio på rockeskiver, en klassiker på lavmælte blues og jazzklubber og et deilig indieinstrument for de som liker den deilige feedbacken disse instrumentene leverer. Tonalt sett leverer de 100%, på tross av sin enkle konstruksjon, og finner du en med Bigsby er det ingenting å tenke på, da den vil faktisk dempe ned mye av egenklangen, i forhold til den enkle trapeze-broen som de stort sett ble levert med(Bigsby var en såkalt «custom-order» i glansdagene).

Gibsons etterfølgere og modifiserte modeller.

Gibson har etter 1972 besøkt denne modellen flere ganger, og min favoritt er den som er avbildet lenger opp på siden her i blonde finish og Bigsby-svaj, bygd på den nå nedlagte Memphis-fabrikken før den ble lagt ned. Reproduksjonen av Epiphones Casino, bygd av Gibson Custom Shop var også en sterk höydare.
Vi har også sett versjoner fra Gibson, som ikke har vært i nærheten av de gamle, og som ser ut som de har blitt samlet sammen på random.

En annen favoritt her på huset, som er lett basert på ES-330 er Collings Guitars sin I-30LC, som er en litt mindre variant, med bedre treverk, og en litt annen spantevariant, som gjør at den har en tightere tone, mindre feedback og den kommer bygd i en litt mindre kropp.

Collings I-30LC, som i skrivende stund er på lager og er klar for et nytt hjem.

Handlekurv
Skroll til toppen